Tidkrevende øvelse

Opprettet bloggen på onsdag. Allerede nå har det gått med mange timer på å finne ut hvordan ting virker. Fornuftig anvendt tid? Tja, si det. Har fått til å legge til besøksteller, men var nå det noen vits? Ingen andre besøkende enn meg så langt :-( Har også funnet ut at man fort blir sittende og lure på om man har noen tanker det er noen vits i å dele på et nett med så håpløst mange andre tenkere, grublere og kommentatorer. Og hvor det ikke engang er sikkert at man blir funnet igjen noen gang.... Lost in space - begrepet får plutselig et nokså konkret innhold.



Jaja, får prøve å ikke miste meg selv i alle fall, så vidt meg bekjent er det den eneste pesonen man virkkelig bør ha et godt forhold til. Alle andre blir jo en bonus.



Men det er helg, jeg fyrer i ovnen.. ser ut på et høyst vinterlig landskap med en halv meter snø som ikke er ut til å ha planer om å forsvinne med det første.



Og jeg har en stabel med bøker ved siden av meg som venter på å bli lest. Carl Honoré: Slow. Lev livet langsomt. Engvig, Wærdahl og Nilsen: Vandring i åpent landskap. Pilegrimsveien til Santiago de la Compostela. Og for sikkerhets skyld en solid murstein på over 900 sider: Rafik Schami: Kjærlighetens mørke side. Den siste er en slektskrønike fra Syria og Libanon. om den forbudte arabiske kjærligheten. I følge omslaget kan jeg se fram til slektsledd etter slektsledd som lever, elsker og hater. Kirke og moské, erotisk lengsel og utfoldelse, overdådig rikdom og snerpete gjerrighet. Geiter, rasehester, mektige og avmektige menn og enda litt til.



Men å lese er jo en langsom aktivitet, så dermed skulle alt være i tråd med Sneglemors filosofi. Og helgen kan umulig bli kjedelig... I så fall får jeg gyve løs på den siste boka i haugen, en barnebok for alle aldersgrupper av en forfatter som er mer kjent for trilogien om Lyra Sølvtunge. Men som altså også har mottatt Astrid Lindgren-prisen 2005 for boken Jakob og Fugleskremselet. Ja, forfatteren heter Philip Pullmann! Og jeg kjenner allerede nå at det kankje blir denne boken som vil får oppmerksomheten min aller først denne helgen. Ja, jeg ER barnslig. Har alltid elsket barnebøker, kommer alltid til å elske barnebøker. Og mens jeg venter på barnebarn får jeg lese dem selv.