Lenge siden

jeg var innom her og la igjen et spor. I mellomtiden har jeg vært på ferie i to uker, og forsøkt etter beste evne å ikke stresse. Og er stolt over at jeg klarte å leve i flyt-sonen mesteparten av tiden, Jeg gikk en time til stranden i stedet for å leie sykkel eller bil, og kunne nyte den varme vinden, duften av hav og krydderurter, kunne prate med de jeg møtte langs veien. Det er noe spesielt med det å gå noe i møte.

Jeg tok et par dager ekstra i en liten landsby (Sougia) hvor lite skjedde etter at dagens turistbusser med Samariaturister hadde forlatt med bussene sine. Men hvor ROEN var til stede. Landsby-Kreta og småstedene i bygde-Norge har i alle fall EN ting felles: Du må være der så lenge at din puls slår i takt med stedets puls.

Nå har jeg nettopp vært tre dager på Lucky Næroset, bygda som gikk helt nye og ville veier, og fortsatt lever ni år etterpå. Her har jeg blitt presentert for de mest utrolige mennesker som gløder og brenner for sine bygder, og som står på og får det til. Her har jeg møtt Humørbonden Geir Styve og mange oppmuntringsagenter... ble selv sertifisert oppmuntringsagent...
Alt foregikk rolig og med tid til samtale og refleksjon. Anbefaler alle å prøve å dra dit en gang, besøke Utenkte tankers tårn, ta en hvil i hengekøyeparken, besøke Norges eneste underjordiske flyplass... kort sagt, besøk et sted utenom det hverdagslige.