Hålkemorra blues

Men ingen brukne bein så langt, godt å bo på flatmark og kunne gå til jobben når føret er som idag.

Av en eller annen grunn er enkelte mandager litt tunge å gå i gang med, dette var en av dem. Aleine på jobben, men heldigvis var renholderen på plass, og en kollega stakk innom, så det ble litt flir over kaffekoppen. Et par prosjekter ble fullført, mens et par andre får vente på en ny dag...

Vel hjemme plukker jeg etterhvert André Bjerkes samlede fram fra bokhylla.
Tar meg tid til å lese om igjen et av de diktene vi burde begynne uka med:

Det haster
Les leksene, barn! Det er stor konkurranse
i verden i dag. Du må lese på spreng!
Hvis landet skal bedre sin handelsbalanse,
må din karakterbok ha mange poeng,
Bli nyttig for samfunnet! Barndommen kaster
jo svært lite av seg. Så skynd deg! Det haster!
Ja se og få barndommen unnagjort
fort, fort!

Og så ble du stor? Men er stadig for fattig.
Det haster med høyere levestandard,
for hva er din knallert mot Meyers bugatti
og din kones rev mot fru Steens leopard?
Du ble disponent? Men du får ikke fred i
din sjel før Hopp-Gundersens stilling blir ledig,
så du kan få satt DIREKTØR på din port
fort, fort!

Det haster! Det haster! Hør hurtigtogstonen
fra hjulene: Godt at din fart er så stor!
Du må komme tidsnok til endestasjonen
med skilt i granitt over seks fot jord!
Hva rakk du å se? Dette landskap der ute,
ditt liv, hva var dét? Noen blink mot en rute.
Som stolper langs linjen fløy dagene bort
fort, fort!

Det haster! - med at du går utfor i svingen
og kjører i grøften. Du mister et fly,
men rekker i steden sommerfuglvingen,
et gresshoppegniss og en drivende sky.
Den driver så langsomt... Så legg deg til rette
i gresset. Det ene som haster, er dette
å vite: Du lever - og livet ditt er
Nu. Her.

André Bjerke: En skrift er rundt oss (1966)

og samtidig tenker jeg at uansett hvor slow man satser på å leve, så er det en annen dikters ord som OGSÅ er viktig å ha i mente:

"For livet, da e no so kort,og me skal vera daude so skrekkjeleg lengje". (Ingvar Moe)

Og dermed har jeg nok en gang klart å finne gode grunner for å la støvsugeren stå til fordel for å nyte litt ettermiddagssol på verandaen. Sitter og kjenner solen varme, og tenker på hvor godt det er å være til i denne delen av verden. Snøen på terrassen vil før eller siden forsvinne av seg selv. Kanskje med litt hjelp fra Shayne Ward's Melt the snow?

Slow dag

Etter å ha lest om slow-bevegelsen... tenkt på slowbevegelsen... hva annet bør man da gjøre på en grå marslørdag når snøen laver ned som var det midtvinter... enn å grave seg ned under dyna med ei god bok eller tre og virkelig PRAKTISERE slow living....

Og det er nettopp det jeg har valgt å gjøre denne dagen... Lage kaffe, krype ned i varmen og nyte at jeg ikke MÅTTE noe verken med bilen eller til fots i dag.

Dette er MIN dag, og bare min....






og så kan jeg bare drømme om sommeren.....

og når jeg blir trett av det, kan jeg more meg over de som er dumme nok til å sette seg i bilen når alt tilsier at man burde holde seg hjemme under dyna... DISSE folka burde i hvert fall blitt under dyna...

Slow Planet er på lufta!

For noen timer siden satt jeg her og skrev om boka jeg hadde liggende: "Slow. Lev livet langsomt" av Carl Honoré, og en stund senere snubler jeg over et splitter nytt nettsted med nettopp Carl Honoré som hovedblogger! Fantasisk synkronisitet. Så til de som måtte snuble over min lille blogg og synes det å snegle seg fram kan ha sine gleder, ta en titt innom Slow Planet!

Jeg kommer i hvert fall til å følge nøye med på utviklingen på dette nettstedet, selv om det ligge i sakens natur at ting kan komme til å ta tid.. også der.

PS: bildet er fra Cittaslow-logoen - en herlig snegle med hus på hus. - men det er sneglen som bestemmer farten på framskrittet

Tidkrevende øvelse

Opprettet bloggen på onsdag. Allerede nå har det gått med mange timer på å finne ut hvordan ting virker. Fornuftig anvendt tid? Tja, si det. Har fått til å legge til besøksteller, men var nå det noen vits? Ingen andre besøkende enn meg så langt :-( Har også funnet ut at man fort blir sittende og lure på om man har noen tanker det er noen vits i å dele på et nett med så håpløst mange andre tenkere, grublere og kommentatorer. Og hvor det ikke engang er sikkert at man blir funnet igjen noen gang.... Lost in space - begrepet får plutselig et nokså konkret innhold.



Jaja, får prøve å ikke miste meg selv i alle fall, så vidt meg bekjent er det den eneste pesonen man virkkelig bør ha et godt forhold til. Alle andre blir jo en bonus.



Men det er helg, jeg fyrer i ovnen.. ser ut på et høyst vinterlig landskap med en halv meter snø som ikke er ut til å ha planer om å forsvinne med det første.



Og jeg har en stabel med bøker ved siden av meg som venter på å bli lest. Carl Honoré: Slow. Lev livet langsomt. Engvig, Wærdahl og Nilsen: Vandring i åpent landskap. Pilegrimsveien til Santiago de la Compostela. Og for sikkerhets skyld en solid murstein på over 900 sider: Rafik Schami: Kjærlighetens mørke side. Den siste er en slektskrønike fra Syria og Libanon. om den forbudte arabiske kjærligheten. I følge omslaget kan jeg se fram til slektsledd etter slektsledd som lever, elsker og hater. Kirke og moské, erotisk lengsel og utfoldelse, overdådig rikdom og snerpete gjerrighet. Geiter, rasehester, mektige og avmektige menn og enda litt til.



Men å lese er jo en langsom aktivitet, så dermed skulle alt være i tråd med Sneglemors filosofi. Og helgen kan umulig bli kjedelig... I så fall får jeg gyve løs på den siste boka i haugen, en barnebok for alle aldersgrupper av en forfatter som er mer kjent for trilogien om Lyra Sølvtunge. Men som altså også har mottatt Astrid Lindgren-prisen 2005 for boken Jakob og Fugleskremselet. Ja, forfatteren heter Philip Pullmann! Og jeg kjenner allerede nå at det kankje blir denne boken som vil får oppmerksomheten min aller først denne helgen. Ja, jeg ER barnslig. Har alltid elsket barnebøker, kommer alltid til å elske barnebøker. Og mens jeg venter på barnebarn får jeg lese dem selv.

Kreativ galskap

En av de festligste opplevelsene jeg har hatt på lenge er å høre assisterende fantasiminister i Lucky Næroset fortelle om hvordan man kan sette den sunne galskapen i system og til og med få satt opp retningsskilt fra Kuala Lumpur til Lucky Næroset i Ringsaker Kommune på Hedmark.

Påskeferien min ga også en påminnelse om den sunne galskapen i fri utfoldelse. Denne gangen i form av en rakettspark, no less. Å spise middag med menneskene bak slike påfunn er en opplevelse man neppe glemmer med det første.

Dessverre er det litt for mange som lar Janteloven styre egen og andres utfoldelse. Et eksempel til etterfølgelse er kanskje Vega Kommune utenfor Brønnøysund, som begravde Janteloven på behørlig vis. Sognepresten forrettet i begravelsen, og flere fra Vegas kommunale og politiske liv var til stede. Men innbyggerne på Vega glimret visst med sitt fravær. Jeg undres på hvorfor det? Kan det handle om hvordan man mottar fremmede fugler?

Unn deg en fornøyelig stund med Pixar's For the Birds

Snegleanimasjon

En liten historie fra youtube.... for de som liker animasjonsfilmer.

Snegledamens første forsøk

Brukernavnet er ikke tilfeldig valgt. I en tid hvor alt skal gå fortere enn i går, kan det være viktig å gi seg til til litt ettertanke. Tid til å saktne farten, rom til å spørre seg om veien man går er den man ønsker å gå.

Og samtidig kan det være fint å kunne litt om moderne kommunikasjonsformer, for selv regningene finner ikke veien til den vanlig postkassa lenger. Og moderne tider forventer moderne svar. På sekundet!

Og samtidig snakker man om Slowfood, om Cittaslow (langsomme byer), folk har begynt å vandre langs gamle pilegrimsveier og veifar.

I denne bloggen vil jeg forsøke å bevisstgjøre mitt forhold til tid. Og jeg vil gjerne dele informasjon om bøker og nettsteder som handler om å leve langsomt.