Sol.. .sol ... sol....

Selv om det knuspret i is under føttene i dag var himmelen omsider klar og blå, og sola skinte fra klar himmel. Men her, lang inne i dalstrøka innafor, er det nok fortsatt en stund før det grønnes på marka og på trærne. Det må være derfor vi i alle fall har gran og furu her i store mengder som holder oss med grønnfarge selv i blekeste vinter.

Gikk bortover til jobben og så på alle de andre trærne som bare står og venter på å få kle seg i ny vårdrakt, og tenkte at det er på denne årstiden man ser dem slik de virkelig er.

Vintertre

Trea står der
med nakne greiner.
Ikkje eit blad å skjule seg med
i vintersol.

Nokre perfekte
med fin symmetri.
Andre knekte og kua,
lite å sjå til.
Står der berre.

Mest ikkje eit tre
er heilt utan lyte
når du ser dei slik
mot vinterhimmel
i sanningstimen.

Men lauvkappekledde
vår, sommar og haust
gir dei alle rom
for fuglesong
og ekornleik.

Flottast for meg
er likevel treet
som fekk ein knekk,
men likevel veljer
å strekkje sin rikdom
mot ljoset.