Vår i lufta?

Etter en dag med heftig snøfall virker det som om vinteren har trukket seg litt tilbake igjen. Sola gløttet fram, fant ut at her var væranes, og slo til skikkelig gjennom dagen. Dermed ble det lite publikum på jobben, og fin konsentrasjon om ytterligere bokforflytninger. Lot meg friste til å gjøre meg ferdig med mitt lille delprosjekt for dagen selv om klokka meldte arbeidsslutt. Det er faktisk godt selv i lønnet arbeid å glemme klokka og konsentrere seg om jobben som skal gjøres framfor å springe hjem på slaget.

Men ok, det er klart lett for meg å si det som ikke skal hente unger og kave meg hjem i rushet. På den annen side handler det om bevisste valg dette med å skaffe seg en jobb på et lite sted der husene er store og gode til en brøkdel av prisen i byen. Når huset da ligger fem minutter å gå fra jobben, da kan man virkelig få uttelling i forhold til reisevei, stress og mas.

Så er jo ulempen at der er lenger vei til det som foregår andre steder, men å sette seg på toget gir rom for å lese, eller bare se ut av vinduet og følge årstidenes gang. Herlig å være spart for trailertrafikken på RV3 og alle kontrollene som holdes der. Ulempen er at man kan havne i samme vogn som mobilterroristene og skravlebøttene som ikke klarer å holde kjeft i så mye som fem minutter. Er disse tilstede er det bare å glemme å lese. Da gjenstår bare utsikten.

I dag etter jobben var fortsatt sola passe høyt på himmelen. For en lykke å sette seg ned i godstolen på verandaen og kjenne solstrålene varme kropp og sinn. Og en liten runde oort til snøbare flekker i hagen der jeg satte ned løker i høst, viste at det står til liv. Noen av løkene har sendt sine første følere opp av jorden. Og nå kommer en spennende tid. Hvor mange av løkene jeg satte ned i høst har overlevd vinteren tro? Og med SÅ mye snø som det er nå kan det nok ta noen uker til før jeg får det svaret. I en innlandskommune i Østerdalen er det ikke nødvendigvis påske lenger når påskeliljene i hagen blomstrer, slik jeg var vant til fra Vestlandet i oppveksten.

Men Norsk Hagetidende blir flittig lest, og ikke bare av meg, på denne tiden av året. Og det er nok ikke bare jeg som er spent på om alt jeg plantet i fjor vil være i live i år. Hageekspert er jeg nok ikke, men lykkelig over alt som vil vokse i min hage, DET er jeg.